Brev fra Vasily Lukin – Des. 2014


Brev med refleksjoner fra Direktør Vasily Lukin.

Om humanitær fond, humanitær hjelp og misjon.

På mitt bord ligger flere blader for Stiftelsen “Hjelp til Russland”. Det er flere stykker. I bladene er det bilder av mange lykkelig ansikter, flere folk som smiler, mest barn, ofte gamle. Det finnes flere bilder av forskjellige prosjekter som er fullført av HTR, mange takke brev fra forskjellige mennesker og organisasjoner. Bladene er fra 2001 til 2014. Disse bladene er rapport av arbeid som Stiftelsen “Hjelp til Russland” og Steinar Harila har fullført i Russland i løpet av 15 år. Dette arbeidet er veldig stort.

Misjonering i Russland er en veldig vanskelig sak. Dette er det flere grunner til. De fleste av folkene i  landet var født, vokst opp med, og fikk opplæring i Sovjet Union. Før 1990  hadde ingen av russerne noen forståelse av hva humanitær hjelp var for noe i det hele tatt. Oppdragelse og opplæring i Sovjet Union hadde gitt forbud for sånne ord.

Fra perestroika tidspunkt, etter at Sovjet Union falt ned og sosial system var ødelagt, har staten sluttet nesten helt å gi sosial hjelp til folket. Befolket kom til fattigdom og sult, flere mennesker manglet mat, og mange måtte bo på gata.

Kristne vestverden har reagert med en gang. Til Russland begynte det å komme store volumer med humanitær hjelp: produkter, matvarer, klær, og forskjellige andre nødvendige ting. På den tiden hindret ikke tollen noe, og denne humanitære elven var kjempe stort.

Fra en side var ikke Russland forberedt på så store volumer av hjelp, og kunne ikke organisere den prosessen på en bra måte. En stor del av hjelpen ble stjålet før den kom frem.

Fra den andre siden, selv russere som var vokst opp i Sovjet Union kunne ikke forstå denne hjelpen riktig. De opplevde den som noe som ble kastet fra “rike utland” eller som søppel. De fleste i landet var ateister. De hadde ikke noen forståelse av kristne verdier, og selv ordet “kristendom” hadde ikke noe betydning.

Andre tanker og forståelse kunne finnes bare i de første små kristne samfunn. Så det er naturlig at de første stedene hvor HTR har begynte å samarbeide med, var slike kristne små menigheter: Den Lutherske menighet av hellige Petr og Paulus, Lutherske menighet i Primorsk og Sankt-Petersburg, litt senere kom Baptist menighet i Vyborg.

Folk var i stor nød og hjelpen var veldig aktuell og viktig.

Den mest sårbare av situasjonene, var slike kategorier av befolkningen: Gamle med små pensjoner, invalider, narkomane, fanger i fengsler og selvfølgelig barn.

Arbeid som HTR har begynt med var ikke lett, Stiftelsen fikk flere utfordringer spesielt i forhold til statlige offentlige kontorer, som hadde lyst at noen utenlandske banker skulle komme inn i deres område, og prøvde å begrense virkeligheten av HTR, spesielt når Stiftelsen har prøvd å hjelpe noe offentlige institusjoner.

I herrefengsel i Vyborg har HTR gjort et stort arbeid. Der har de renovert totalt flere avdelinger, kjøkken og matsalen (har kjøpt inn også all utstyr), dusjrommene på alle etasjer, medisinsk avdeling, osv. Gjennom dette fikk fanger mulighet å bo i menneskelig forhold. Etter så store investeringer fikk medlemmer i HTR deg samme begrensende til å komme inn som alle andre.

Også myndighetene i Vyborg har hindret et stort humanitært prosjekt – bygning av Barnebyen for familier med flere og adoptive barn.

Dette prosjektet var lykkelig oppført i et annet område, på tettsted Taitsy og Barnebyen fikk et flott navn “Vårsol”. Media skriver nesten aldri om arbeidet som HTR driver i Russland.

Uansett, selv om alt dette arbeiet må gjøres gjennom flere og store utfordringer, har ikke HTR mistet motet. De har stort hjerte til russisk befolkning og hjelpen kommer alltid til folket i nød som setter stor pris på all hjelp og støtte.

I hele Vyborg distrikt driver HTR et fantastisk stort arbeid både på sosial, åndelig og materiell side. Hovedarbeidet og de største prosjekter gjøres for å hjelpe gamle og barn.

I den moderne Russland  er barna kommet i en vanskelig situasjon som begrunnes med lavt livsnivå, det forferdelige opplærinssystemet. Utenom kristne og etikk oppdragelse, både i familie og på skole, er det sterk påvirkning av dårlige data-spill og dårlig kino med lav kvalitet og veldig dårlig system for sport og idrett. I de siste årene har situasjonen begynt å forandre seg, men fortsatt er det vanskelig.

Derfor har den hjelpen som HTR har gitt, vært veldig viktig i løpet av alle årene.

Den første store prosjekt for barn i Russland var “Sosnovy mys” – Sanatoriet for barn med tuberkulose.

I Leningradskaya fylke var det 6 barnesanatorier. 5 av dem kunne ikke gå gjennom de vanskelige årene på 1990-2000. Sanatory “Sosnovy mys” også var i krise situasjon, og det var ikke noe greit at barna måtte bo i slik forhold.

Sanatorium skulle bli stengt, og barna med tuberkulose skulle flytte ut og miste det nødvendig behandling. Steinar Harila og medlemmer i styre for HTR  besøkte sanatoriet. De forstod hvor alvorlig situasjonen var, og så hvor viktig det var å bevare dette tuberkulose sanatoriet, fordi tuberkulose sykdom er en av de sykdommene som treffes ofte i Leningradskaja fylke. Steinar har samlet inn penger, og HTR har renovert sanatoriet (som egentlig hadde bare vegger på den tiden) totalt ,og har kjøpt inn all møbler og utstyr. HTR har bygd ny renseavdeling og har boret en ny vannkilde. Dette er eksempel på deres kristne humanisme og store viktighet av deres misjon.

Samtidig med dette prosjektet har HTR begynt med et nytt prosjekt. De har etablert Fond “Lada” som skulle hjelpe de fattige mennesker i tettstedet Sovetsky, og alle små stedene og landsbyene i nærheten. Dette Fondet finansieres fra HTR ved Steinar Harila, og har hjulpet flere tusen mennesker i løpet av 14 år. Utenom drift fra Norge, kunne dette ikke virke, og det har løst mange sosiale oppgaver i dette område.

Et av de største prosjektene for HTR i Vyborg distriktet,  var når de bygget Agape-bygget i nærheten av sanatoriet “Sosnovy mys”.

Agape-prosjekt er veldig unik, og et fantastisk eksempel for hele Russland. Først at på et territorium står og virker sammen to forskjellige eiendoms alternativer: statlig eiendom – selv sanatoriet “SonoVue mys”, og Agape-bygg som eiers av HTR både bygg og alt utstyr. Dette er veldig lønnsomt fordi staten tar alle utgiftene i forhold til drift av begge bygg, mat for barn og sanitære ting og betaling av lønn til ansatte. HTR fra sin side bygger nytt bygg, kjøper inn møbler og utstyr, gjør de nødvendige renoveringer, har kontroll over drift av bygg og riktig funksjonell bruk.

Som resultat, barna i Leningeadskaja fylke fikk en fantastisk bygg som har alt innvendig utstyr og boligforhold, og god medisinsk behandling kom til en stor forbedring, og har høyt nivå nå.

På “Agape” virker grunnskole og jobber flere oppdragerer. Barna føler seg som hjemme, lærer kristendom. De selv ser på resultat av arbeid som HTR driver i Russland, og dette er som levende eksempel på kristne hjelp, humanisme og misjons arbeid.

Derfor er hovedmålet for Agape er fullført – Agape oversettes fra gresk språk som “Guds kjærlighet”, og dette er kjærlighet som er blitt til virkelighet i Vyborg gjennom HTR til alle i nød.

Siste stor prosjekt for Stiftelsen “Hjelp til Russland” – bygging av Barnebyen “Vårsol” i tettsted Taitsy. Dette prosjektet er veldig stort. Vi er alle begeistret over at HTR  så fort kunne (som er ikke så stor selv stiftelsen) fullføre slik prosjekt. Dette er virkelig kristendom og direkte misjonering.

På et helt tomt område har HTR bygget en stor barneby for familier med adoptive og flere barn, bygget et hjem for foreldreløse barn, bygget Bedehuset og all infrastruktur kommunikasjon – dette er stort!

Prosjektet “Vårsol” er bare i begynnelse av sin vei, den har stor fremtid, målet er viktig (edle).

Til å slutt i denne fortellingen som er kort, og viser bare en del av humanitær virkelighet av Stiftelsen “Hjelp til Russland”, vil vi vise stor og dypt takknemlighet til selv Steinar Harila og hele norsk befolkning for den grenseløse og store og viktig humanitær misjon som de gjør i landet vårt.

Vasily Lukin