Tanker fra turen til Russland november 2014


“Er det noen som vil være med på tur til Russland i regi av: Hjelp til Russland?” Ordene fra Steinars facebookside ropte til meg . Er det deg Gud, som sier dette til meg ? Er jeg virkelig funnet verdig til dette oppdraget? Jeg ser etter villige hjerter, barnet mitt, fikk jeg en følelse av at Herren sa til meg. Og svaret Steiner gav meg etter at jeg hadde kontaktet ham var: dere er et bønnesvar. I ydmykhet pakket jeg kofferten og vi reiste avgårde 14 november. Min venninne Grethe og jeg ble møtt i Moss med en buss full av glade, ivrige mennesker som alle så fram til å hjelpe de som lider nød. Turen inn til Russland gikk greit, ikke så lang ventetid på grensa . Jeg følte en viss spenning da jeg aldri hadde vært i dette landet før. Hva som senere møtte meg skal jeg nå prøve å sette ord på. Håpløsheten i menneskenes ansikter var vond å se, og da etter hvert som ordet om Jesus ble forkynt å så å få se gleden og håpet vokse fram, er ikke noe annet enn et Guds under. Steinar formidlet det kjærlighetsbudskap som hjertene lengtet etter, og vi så at over halvparten av de fremmøtte tok imot Jesus. Vi fikk be til frelse og helbredelse med så mange, og Den Hellige Ånd var mektig tilstede. Hvilken glede ! Den var himmelsk og noe jeg kommer aldri til å glemme. Menneskene vi traff i Russland var ydmyke og beskjedne og veldig takknemlige for det vi fikk gi dem av gaver. Vi delte ut ca 1700 matposer i løpet av disse dagene. Vi fikk besøke barnehjem, gamlehjem, et senter for rusmisbrukere og et sosialsenter. Gatebarnshjem og et sanatorium. Over alt hvor vi kom ble vi tatt imot av strålende og forventningsfulle brødre og søstre i Herren. Jeg kunne merke den omsorgen og kjærligheten de hadde for barna og beboere på de forskjellige stedene. Vi fikk også komme hjem til en liten jødisk gruppe hvor vi delte et måltid og hvor de fikk dele med oss hvordan livet er for dem i Russland! Jeg sitter igjen med en følelse av at dette folket lengter hjem til Israel. I St. Petersburg fikk vi se litt av den luksusen som jeg hadde hørt om. Vi leide en stor Limousin og kjørte rundt i fantastiske gater og så store slott og kirker som strålte av gull og storhetstid. Dette må virkelig ha gått på bekostning av folket, husker jeg at jeg tenkte. En form for stormannsgalskap, kanskje? Steinar og Aldhild er sannelig herlige mennesker å være sammen med. Jeg føler meg virkelig så takknemlig for at jeg fikk være med og se dette store arbeidet de driver i Guds rike. Jeg forteller om turen og det jeg fikk se til mange, og jeg tror det er viktig å bli smittet av deres godhet og iver så dette gir mersmak og vi kan bli mange som vil hjelpe. Mvh Elsa-Marie Håland